Min digitale hverdag

facebook, jeg trenger deg...

Hva kjemper de for?

Mange ganger så får vi oppgaver på skolen der vi får spørsmål om å definere et begrep eller uttrykk. I mange av de tilfellene er begrepene ofte ukjente for oss som elever, men er de også det for de som skriver bøkene?

I dag fikk vi en oppgave om å forklare hva mentalt miljøvern betød og hvordan det kan brukes gjennom internett. Etter å ha kikket rundt på noen ulike kamp-nettsider så var det likevel vanskelig å definere begrepet ettersom sidene sendte ut litt ulike beskjeder. Nettstedet adbusters.org gav klart uttrykk for deres synspunkt - at logoer fylte for mye av hverdagen vår med overflødig informasjon. Moveon.org rettet derimot interessen sin mot politiske saker som helsedebatten i USA eller viktigheten ved å stemme.

Alt i alt orienterer nettstedene om hva som er viktig å bry seg om og om hvilke elementer man tjener på å legge bort. I dager der det er in å kjøpe organisk mat, være miljøvennlig og minimalistisk så slår disse kampanjene an som en fluesmekker. Så man kan jo stille seg spørsmålet - er vernerne av miljøet blitt slukt inn i den spiralen som de prøver å kjempe i mot?

24 timer: Troll funnet skamslått

Natt til i går ble et lokalt brotroll funnet død av en forbipasserende. Politiet forteller at trollet ble funnet uten øyne, og med kraftige indre blødninger. Foreløpig vet politiet lite om drapsmann og dødsårsak, men er sikre på at gjenstanden som ble brukt til mordet er på størrelsen med, og har nogen lunde samme konsistens som en sten. Politiet har informert oss om at KRIPOS er nå innblandet og at begge avdelingene har satt et team hver på den tragiske drapssaken

Siste bildet som er tatt av trollet før hendelsen

Kilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/49/495/495681/buljo111_1174479323.jpg

Tiltro uten Dok2?

Gravende journalistikk har vært oppe i mediebildet i det siste, hvorfor? Fordi Tv2-ledelsen har varslet sine ansatte i tillegg til resten av folket at programmet Dokument 2 vil være lagt ned innen utgangen av 2010. Dette vil føre til at flere safunnsnyttige saker som skaper debatt og beriker demokratiet vil forbli mørkelagt. Videre vil samfunnet miste et av de få gjenværende programmene som setter et direkte søkelys på samfunnet vi lever i.

Debatten om viktighetsgraden av gravende journalistikk står sterkt oppe i det her, og det er som alltid delte meninger. Noen mener at denne typen journalistikk har gått ut på dato, og at det verken lønner seg for folket eller journalisten. Gravende journalistikk er svært dyrt ettersom man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å avdekke hele sannheter og hemmeligheter. Etter man først har lysbelagt en stor sak så vil ikke journalisten ha patent på den mer enn maks et døgn, da vil saken være på alles lepper og ligge på alle nettaviser.

På den andre siden så er det essensielt for at demokratiet skal bestå. Hvis ikke Wallraff hadde skjult seg under falsk identitet på 70-tallet, så er det ikke sikkert at tyske industriarbeider hadde fått bedre arbeidsvilkår. Heller ikke hadde sannheten om den russiske mafia blitt avdekket av Robert Friedman, hadde man vært foruten gravende journalistikk. De store sannhetene som har blitt avdekket er få, men svært viktige for hvordan samfunnet ser på seg selv.

Jeg mener personlig at god og gravende journalistikk er viktig for at jeg skal kunne ha tiltro til avisenes saker; det er et stort pluss å være en faktisk førstehåndskilde. Videre synes jeg at det er dårlig for demokratiet i Norge at vi mister et program som Dokument 2, med tanke på at det er den lengst gående dokumentarserien på norsk TV og en av de få faktorene i media som gir oss et virkelig bilde på hva som foregår i verden

SYKT!

Den omstridte NRK-lisensen

I løpet av de siste par månedene så har det vært mye rampelys kastet på en ting som kan være avgjørende for mange når de skal stemme, NRK-lisensen.

Kringkastningsavgiften er en offentlig lovpålagt avgift, som den som bruker fjernsyn er pliktig å betale. Uansett hvilken fjernsynsmottaker man har og hvilke kanaler du velger å se på, så er man pliktig til å betale kringkastningavgift. Stortinget har fastsatt én kringkastingsavgift, som ligger på rundt 2300 norske kroner, som skal kreves inn og tilfalle NRK.

Etter at denne saken ble satt opp på dagsorden så har denne lisensen plutselig blitt et stort problem for mange å betale. Søker du opp NRK-lisens på Google i dag i forhold til for et år siden så er jeg nesten overbevist om at du finner langt flere linker som inneholder negative aspekter med NRK-lisensen. Jeg gjorde et søk i dag og fikk opp utallige sider som lå på topp med ord som; hvordan unngå eller slipp unna lisens politikken. Personlig synes jeg dette er foruroligende.

Det er overraskende hvor fort samfunnet har respondert på de borgerlige partienes desperate appell til å samle flere velgere. Det virker som om partiene prøver å nå ut til flest mulig folk som vil bruke minst mulig penger. Det jeg håper disse menneskene som overveier å stemme et "anti-lisens parti" tenker over er hva slags politikk som følger med disse borgelige partiene. Er å slippe unna en avgift på 2300 kroner viktigere enn å ha gratis skolebøker eller et rikt kultur-Norge? Jeg håper ikke det.

Analyse av Pitbull Terje

Av Andreas Westby, Katrine Nielsen, Anette Pedersen og Hanne Marie Mysen

Filmen Pitbull Terje ble produsert i 2005 av Paradox film AS. Produsentene er Finn Gjerdrum, Torleif Hauge, Stein Kvae. Regissøren er Arild Fröhlich og manusforfatteren er Endre Lund Eriksen. Filmen er en komedie/drama for hele familien. Temaene som blir tatt opp handler om vennskap, angst og mobbing. Skuespillerne som er med er Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim.

Dramaturgi/Vendepunkt/Anslag

Dramaturgien starter med et anslag som viser en playmolandsby. Den forteller tankene til Jim i filmen, og hva som kommer til og skje videre i filmen. Dette skaper da en nysgjerrighet som gjør at vi får lyst til å se mer. Hovedpersonen i filmen blir presentert i en skolegård. Jim som er det mobbeofferet blir ofte plaget av de tøffe guttene, Kurt og Roger. I timen kommer Terje, den nye i klassen inn i rommet og med en gang blir han mobbet av Kurt. Når Jim kommer hjem, får vi vite hvordan han har det hjemme og vi blir introdusert for hans mor. Der får vi se hvilke roller de har i filmen.

Komplikasjonen får vi et innblikk på hva som skjer i opptrappingen. Vi får et blikk over hva Jim og Terje sliter med pga et gruppepress fra ”den kule gjengen” om at Jim ikke får lov til å være sammen med Terje fordi han er en dum fyr og er ny i miljøet. Det blir noen gjentagelser i filmen på dette. Terje truer også Jim til å være hans bestevenn. Jim får altså et dilemma. Det er her opptrappingen finner sted. Vendepunktet i filmen skjer når Jim går i fra den ”kule gjengen” det skjer på kjøpesenteret når Kurt ber Jim om å kaste noe på Faren til Terje. Vi blir overrasket av dette. Klimakset kommer når moren til Jim endelig tør å gå ut av huset. Hun gjør dette får og få feiret jul med Jim.

I den siste delen løser de fleste konfliktene seg ved at Kurt og Roger får svi, moren til Jim overvinner litt av angsten, faren til Terje og Terje får en god jul sammen med faren, Jim og moren til Jim

Bildeutsnitt

Pitbull Terje er stort sett filmet i normalperspektiv. Kameravinklingen er mest brukt til å forsterke størrelsen på personer, for å forsterke følelser eller for å vise deres rolle i filmen, enten det er å vise hvor små og hjelpeløse eller hvor truende de er. Når kameraet brukes i slike vinkler kaller vi det fugle- og froskeperspektiv. Denne typen filming anvendes ved bestemte roller konsekvent gjennom filmen; for eksempel filmes det i froskeperspektiv når Jim og Terje opptrer som cowboyer i playmolandsbyen. Effekten av denne filmingen er at de ser større ut og mer skremmende. Slik filming er også brukt mye når Terje er inne i bildet, noe som får han til å virke enda større ovenfor alle andre. I motsetning filmes Jim ofte i fugleperspektiv. De bruker også mye froskeperspektiv og fugleperspektiver gjennom krangler eller når Terje truer medelever. Slik kameravinkling viser maktforhold mellom personene, i tillegg hvem som er størst og ”eier” scenen. En viktig del av filmen er Jims playmofantasier. I anslaget og andre scener der playmolandsbyen vises, filmes det med et overvinklet kamera for å vise oss at dette er små leker selv om de er litt levende for Jim. Her brukes det panorering der kamera beveger seg horisontalt om sin egen akse, også sidelengs kjøring på skinner hvor kamera beveger seg nærmere eller lenger fra motivet. Denne typen filming er typisk Hollywood og brukes i playmolandsbyen for å forsterke actionkvalitetene og realismen til playmolekene.

Det er tre bildeutsnitt som dominerer i filmen. Som i de fleste andre filmer er de to fremtredende bildeutsnittene totalbilde og halvtotal; i de aller fleste scenene ser du personene enten fra livet og opp eller fra topp til tå. Det tredje dominerende bildeutsnittet er nærbildet. Pitbull Terje er fullpakket av nærbilder, kanskje fordi den er fylt av så mange roller med sterke følelser. Mens faren til Terje viser en bortkommenhet han ikke kan skjule, viser nærbildene av moren til Jim hennes konstante angst og nervøsitet for alt rundt seg. Når Jim har sine playmo fantasier så får lekene egne liv og historier. Til og med her blir nærbilder brukt for å utrykke følelser og ansikts bevegelser hos Playmo mennene. I fantasiene så blir det også brukt mye mer ultratotale utsnitt enn i selve filmen. Dette brukes for å illustrere det byggeverket som Jim har laget i den lille garasjen sin. I tillegg er bildeutsnittene rundt Jim ofte nære for å vise de dype følelsene han skjuler. Denne typen bildeutsnitt er svært viktig i filmen på grunn av filmens syn på følelser, det er nettopp dette som dominerer karakterene i Pitbull Terje. Det ultranære bildeutsnittet er sjeldent brukt i filmen, men kommer godt til syne én gang der Terje sitter og stapper i seg pepperkaker. Det ultranære gjør at vi legger ekstra merke til detaljene i scenen.

Det motsatte av ultranært er ultratotalt, slike bildeutsnitt forekommer også en del i filmen. En av de mest minneverdige scenene i filmen er når Terje og Jim går hjem fra skolen. Ved hjelp av det ultratotale bildeutsnittet legger man merke til den enorme størrelse forskjellen mellom de to kameratene på veien.

Lyd – navn på alle sangene som spilles i filmen

White Christmas

Skrevet av Irvin Berlin og fremført av The Drifters

Have yourself a merry little Christmas

Skrevet av Blane Ralph og Martin Hugh, fremført av Mel Tormé

Jingle Bell Rocks

Fremført av Bobby Helms

Et Juleevangelium

Skrevet av Aslak Hartberg/Sveinung Eide/Esben Slevig/ Thomas Gullestad

Fremført av Aslak Hartberg/Sveinung Eide/Esben Slevig

Reallyd

Det blir spilt Jingle Bell Rocks på radioen når Jim og Astrid pynter til jul.

Klippet av mannen på månen som Astrid liker å se på.

Effektlyd

Tunge fottrinn når Terje kommer inn for første gang

Hjertedunk og intens musikk når Jim og Terje er alene i huset/garasjen til Jim de første gangene

Det er den samme klassiske musikken som spilles i hele filmen, men musikken blir litt mer intens og spennings byggende når det skal skje noe. Som når Terje følger etter Jim hjem, når Jim ser at døra hjemme ikke er låst og at mora snakker med Terje i stua og når Jim og Terje er alene før Jim oppdager at Terje egentlig er en snill gutt.

Kjærlighetshistorie

Jim er forelska i Kari, men tør ikke å snakke eller gjøre noe med det. Jim og Kari smiler til hverandre og sender hverandre noen blikk og på slutten av filmen kysser Kari han.

I playmo livet til Jim er han og Kari sammen. Han redder henne fra Kurt og Roger.

Filmhistorie

Jim er en gutt som blir tvinges til å kjøpe øl og røyk og holde fest i garasjen av Kurt og Roger. Hjemme har han en mor som har angst og tør ikke å gå ut av huset. Jim er derfor den som må kjøpe mat og er ”far” i huset. En dag blir han venn med Terje, noe som blir vanskelig siden han er redd for både Terje og Kurt, som begge sier at Jim er en venn. Jim oppdager fort hvem som er en ekte venn og etter det blir alt lettere.

Playmo

I filmen så er playmo en sentral ting. Det er den som presenterer skuespillerne og rollene s, det er også mens de leker med playmo at Jim oppdager at Terje er en koselig gutt og karakterene at de blir venner. Jim har bygd en by av playmo som står i garasjen. I playmo byen er livet til Jim akkurat som han ønsker seg. Han har drømmejenta si, mora har ikke angst og Jim er helten som alle i byen forguder.

Høsting og Planting

Playmo er en ting som går igjen ganske ofte når Jim tenker og er litt lei seg.

Astrid er veldig opptatt av astronauter f. eks når Astrid skal ut av døren bruker dem mye astronautiske ord.

Terje blir kalt Pitbull Terje pga at han sier han har en pitbull, men det viser seg at han ikke har det. Men han sier at han har det når han blir sint og det blir brukt ofte.